Zigzaglue

Denne lua er kanskje ikke strikket “på en kveld” (ii hvertfall ikke med mitt tempo), -men det er absolutt verdt tiden!

Jeg har SÅ sansen for det enkle, grafiske mønsteret.

Mønsteret “Zigzaglue” er laget av flinke og driftige Marion, og får kjøpt i nettbutikken hennes. Lua er strikket i kløfri og supermyk silkealpakka på pinne tre.

Det må telles og passes litt på hele veien, men mønsteret er jo enkelt.

Lua ble mer baggy enn det opprinnelige mønsteret fordi jeg strikket den noen cm lenger før jeg begynte med fellingen. Jeg strikker vanligvis ganske fast, men tydeligvis mye løsere når det er mønsterstrikk, for denne lua ble stor.

Selv med mitt store hode og tykke hårmanke kunne den godt ha vært hakket mindre…

Denne kommer garantert til å bli mye brukt i vinter!

"Melkers hentesett"

Dette mønsteret publiserte Pickles allerede i 2010 (mens de fortsatt også la ut oppskrifter på muffins og sy-selv-prosjekter!), og det er nok strikket maaange ganger…. Ikke så rart, for det er et lettstrikket og nydelig sett, både i originalfargene og andre varianter.

Garnet som det egentlig er strikket i fører de ikke lengre, men Extra fine merino funker også fint, – vær bare oppmerksom på at du trenger mer garn enn det som er angitt i oppskriften. Faktisk gikk det med nesten et helt ekstra nøste, men da hadde jeg i tillegg laget snorer for å feste lua. (Min geniale Knitting mill kom til nytte igjen!)

Jeg laget fem knapphull i stedet for seks, ellers er det ingen endringer fra mønsteret (i hvertfall ikke med vilje!)

Hvis du vil ha farger som likner mest mulig på “originalen”, er det Melk, Markjordbær og Den lyseblå timen som passer best.

Perfekt & Genialt

Jeg hadde så lyst til å lage en lue som passet til den fine (tynne!)Perlemorsgenseren. Hadde jo nok garn igjen, for å si det sånn…

Denne er inspirert av et mønster fra Marte Helgetun, med egne tilpasninger, og med den fine borden på Perlemorsgenseren som pynt.

Vakker, lun og kløfri, -helt perfekt, altså!

Det gikk med bare ca 50 gram garn. Denne strikker jeg på bestilling, hvis du skulle være interessert :-)

Ser dere den fine i-corden?

Det er her det geniale kommer inn. Altså; den som fant opp “Strikkemølla” fortjener strikkeverdenens Nobelpris! Her sveiver man bare ut ønsket mengde i-cord på null komma niks; en prosess som ville tatt tid og frustrasjon her i gården.

Helt genialt, altså!

For de kaldeste dagene....

Vil du være godt forberedt for de virkelig kalde dagene? 

"Doble boble vintersett" er et mønster fra Pickles, egentlig strikket med dobbel tråd. Jeg strikket med trippel tråd, jeg. Og lua har jeg til og med strikket to ganger! 

I tillegg til merinoulla og mye mohair tok jeg med en supertynn tråd med alpakka/silke for å få et litt anderledes uttrykk. I og med at jeg strikker fastere enn Pickles-damene og har et stort hode med mye hår, tenkte jeg at det ville være lurt å gå opp en pinnestørrelse på lua; det var det ikke. Den ble ALT for stor, noe jeg selvfølgelig levde i aktiv fornektelse for helt til den var ferdig. Til og med nå, når den er strikket på den korrekte pinne nr 6, er den... romslig. Og varm!
Jeg stoppet da det var igjen et nøste av både Big Fuzz og Tweedy; -halsen er mer enn stor nok slik den er nå!

Jeg skjønner meg ikke helt på det boble-mønsteret. Er ganske sikker på at jeg har strikket det "riktig", men mønsteret hadde nok gjort seg mye bedre med tynnere garn (som ikke "kleber" seg så mye som mohair gjør) og tynnere pinner. Spesielt halsen, strikket på pinne 12, ser bare ut som det er er strikket med betydelig promille; skikkelig ujevnt. 

(Jeg lurte på å ha som overskrift på innlegget "Nei, jeg var ikke full.")

Blåfargen? Jeg syns den er kjeeeeempefin! Dette er den garnpakken som heter Beate. 

Pluss min egen lille ekstra vri, da :-)

Frøkenseilergenser til fjells

Denne genseren skulle vel strengt tatt vært behørig presentert med sjøsprøyt i håret og 

tang mellom tærne...

Men håret har fått en velfortjent dusj i friskt fjellvann, og tang er det ikke i mils omkrets. Allikevel er denne genseren helt perfekt; myk, varm og lett.  Litt lenger bak enn foran; akkurat slik jeg liker det.

Det er ingen hemmelighet at jeg har en forkjærlighet for Merino Tweed-garnet til Pickles (mer er allerede bestilt!). Mønsteret er altså Frøkenseilergenser, og her har jeg brukt fargen Høsthimmel (som jeg ser det er venteliste på nå).

Jeg gjorde følgende endringer på mønsteret:

Både ermer og bol ble lagt opp til str M, jeg brukte ikke et halvt nummer større pinner enn det mønsteret angir (gjør vanligvis det på mønster fra Pickles). 

Ermene strikket jeg til 27 cm før raglanfellingen, bolen til 40 cm. Allikevel kunne jeg ha tenkt meg begge deler enda lenger... Men det er ikke mye garn igjen, det gikk altså med nesten 300 gram. 

Til stripene i mørkeblått brukte jeg en rest med Silk mohair som jeg hadde liggende etter denne fine saken. Det er et utrolig tynt og drøyt garn, gikk ikke med mange gram av det.

I halsen strikket jeg den litt høyere enn angitt i oppskriften, men ved neste anledning tror jeg ikke jeg kommer til å gjøre det.

Jeg liker altså mønsteret kjempegodt; den neste blir uten striper, 

-og 400 gram Merino Tweed er på vei hjem til meg!

En (litt tynnere) Perlemorsgenser

Det var først da jeg omsider var ferdig med bolen og godt i gang med erme nummer ett at jeg begynte å stusse;

 -Hmmm, var det ikke påfallende mye garn igjen...?

En rask titt på starten av oppskriften, -joda, det står at det skal være dobbel tråd....

Jeg er helt enig: Det er "litt" merkelig at jeg ikke reagerte på garnforbruket før, og "litt" rart at jeg ikke sjekket en ekstra gang da det i starten slo meg at pinne nummer fire kanskje var litt voldsomt for det tynne garnet. Men faktisk så hadde jeg underveis vært riktig fornøyd med at genseren ble utrolig lett og myk og.... helt perfekt, tenkte jeg. Vrangbordene burde nok strengt att vært strikket med litt tynnere pinner, men ellers, -helt super!

Så sånn ble det. Hvis du noen gang har lurt på om det går an å strikke den fine Perlemorsgenseren fra Paelas med enkel tråd; her har du svaret.

De fleste andre eksemplarene av genseren som jeg har sett er strikket i sarte farger, men jeg så for meg den fine jenta som fyller to år om noen dager i en varm rødfarge. Rødt er som vanlig SÅ vanskelig å få gjengitt rett på bilde, men dette var det beste jeg fikk til.

Jeg la opp til størrelse tre år men strikket ermer og bol littegranne kortere enn det som var angitt i oppskriften. Den er strikket i Fin fra DSA, et helt nydelig garn med silke i. Den eneste endringen jeg gjorde (med vilje, da!) fra oppskriften var å strikke vrangborden i vridd rett og vrang.

Hele genseren veier så vidt under 100 gram. Mottakeren bor heldigvis på Sørlandet, vi snakker ikke akkurat polare strøk og det er kanskje like greit...

En matchende lue er under planlegging. 

Jeg har nok garn igjen, for å si det sånn. 

Og den skal strikkes i dobbel tråd!

Og oioioi! 

Jeg har rundet 200 000 treff på bloggen i helgen!! Utrolig gøy:-)

Stadig flere lesere fra USA, noe som egentlig er litt pinlig for jeg vet jo hvordan det jeg skriver tar seg ut med Google translate... *rødme*

Men uansett; takk til alle dere som er innom, og spesielt til dere som legger igjen en hyggelig kommentar :-)

Egostrikk med vakre ermer

Jeg hadde en idé om en myk, sid jakke i lys alpakka; gjerne med noen vakre detaljer her og der. 

Da jeg ikke fant noe mønster som ble "helt riktig", ble det til at jeg lagde mitt eget. Helt fornøyd er jeg ikke, men jakka har allerede vært mye i bruk og den er helt nydelig å ha på. 

Mange kommenterer ermene :-)

Gjør dere klare for et langt innlegg!

"Flette"-mønsteret til ermene fant jeg i et gammelt drops hefte. Jeg strikket mønster i ca 20 cm. Enkelt og dekorativt. Jeg la opp 60 masker, og økte bare et par ganger (mot slutten av ermet).

Jakken ble rundstrikket, etter en standard cardigan-oppskrift. 

Jeg la opp 200 masker, pluss 4 "ekstramasker" til klippekanten.

Strikket og strikket og strikket, jeg ville ha en  l a n g  jakke!

Denne gangen valgte jeg å sy med maskin langs klippekantene, i motsetning til heklemetoden jeg brukte forrige gang. Må tilstå at jeg følte meg litt tryggere på at det skulle holde...

Jeg synes ikke klippekanten ble så pen, og fant ut at jeg måtte skjule den, på noe vis. 

Skulle bli lettere sagt enn gjort.

Jeg strikket en rillestrikk-kant som jeg tenkte jeg skulle brette rundt og sy fast på innsiden for å skjule klippekanten. Joda, den skjuler klippingen, men den gjør også at hele jakken "krøller seg innover" langs åpningen (uansett hvor mye jeg damper den og prøver til å få den til å ligge "rett")!

Jeg tror egentlig jeg foretrekker heklemetoden (i hvertfall på ullgarn).  Det føltes veldig... brutalt, på en måte, å sy med maskin på strikketøyet, og jeg synes kantene ble mer dratt.

IKKE helt fornøyd med kantene!

Halslinningen avsluttet jeg med i-cord. Bortsett fra at jeg skulle ha laget utringningen større, så er jeg ganske fornøyd!

Jeg brukte Sandnes alpakka, og pinne nr 4 (3 på "kantene").

Hele jakken veier ca 600 gram, den er supermyk og kløfri!

Rekker omtrent til kneet

Masse bilder; noe fra Instagram. Alle er tatt av meg; beklager at det ble vanskelig å få til noe i helfigur. Håper du fikk et greit inntrykk av jakken uansett; bare spør hvis du lurer på noe!

Min oppskrift på Plommechutney

Plommetreet vårt har gått helt amok i høst, - det har virkelig bugnet! Etter at både vi og resten av slekta har plukket, spist og plukket enda litt mer begynner det nå endelig å bli tomt.

Jeg har laget plommesyltetøy (namnam), nøttekjeks med plomme (ikke fullt så vellykket), 

og nå -en supergod plommechutney. 

Spicy, nydelig farge, og perfekt som tilbehør både til oster og kjøttmiddager. 

Morsomt å gi bort også :-)

Jeg deler gjerne oppskriften, som jeg har pønsket ut selv.

I denne oppskriften, som ble nok til fem halvstore glass (kjøpt på Søstrene Grene for en billig penge), brukte jeg ca 2 kilo plommer (vekt før rensing).

Ellers trenger du:
400 g brunt sukker
1 dl rødvinseddik, sherryeddik eller hvitvinseddik (jeg brukte hvitvinseddik og helte i en skvett sherry i tillegg denne gangen)
4 hvitløksbåter, hver delt i fire
4 nellikspiker

2 kanelstenger
2 anisstjerner
1 tskj malt ingefær
chilipulver etter egen smak (jeg brukte en strøken teskje av "mitt" chilipulver, som er ganske sterkt)
1 rødløk



Slik gjør du det:
Rens plommene, ha dem i en romslig gryte sammen med rødløk delt i smale båter.
Kok opp alt det andre, la det putre i ca 15 minutter. Tøm det over plommene, og kok opp, og la det stå og småkoke..... l e n g e. Gjerne et par timer, har en mistanke om at dette bare blir bedre og bedre jo lenger det står. Jeg vet ikke hvordan det er å fryse dette, har ikke prøvd. Jeg tømmer det over på varme glass etter at jeg har fisket ut kanelstengene og anisstjernene og setter det mørkt og kjølig.

Hjemmelaget knekkebrød (oppskrift her), vellagret Jarlsberg og min egen plommechutney, -kortreist luksus!

Bølgejakke i sukkertøysfarger

Oioioi, det ble visst en aldri så liten feriepause her på bloggen... plutselig hadde det gått to måneder siden siste innlegg, gitt. Jeg skylder på den fantastisk fine sommeren vi har hatt.  -Det er noe med meg/strikking/varme; når det tipper over 20 varmegrader, da frister det mer å lese bok enn å strikke (eller kanskje  best av alt, ikke gjøre  n o e  annet enn å bare nyyyyte sommeren og varmen?!)

Men litt har jeg da fått gjort. Denne jakken har vært på pinnene lenge. (Når jeg tenker etter, tror jeg faktisk at jeg en gang i verden tenkte at "den blir fin å ha til 17.ma!". Særlig.) Så ble det august og skolestart før datteren min kunne ta i bruk denne. Hun har valgt sukkertøysfargene selv, og jakken er strikket i et av mine favorittgarn, Summerwool fra Pickles.

En av grunnene til at det har tatt "litt" tid å få den ferdig, er nok fordi jeg har utsatt min aller første Klipping I Kofte. Steeking, på fint. De som følger meg på Instagram har vært vitner til den farefulle seansen der. 

Det satt langt inne å finne frem saksa og faktisk klippe, altså! Mitt levende Strikkipedia (aka Mamma), som jeg alltid bruker når jeg lurer på strikkesaker, var bortreist.

En fin instruksjon på bloggen til Ninapetrina styrket meg i troen på at jeg faktisk kunne fikse det. 

Jeg valgte heklemetoden fremfor å sy (enda skumlere, om  mulig??)

IIIIIIIK!!!

Jeg må innrømme at jeg har knotet litt under veis, og strevd en smule med hvordan kantene skulle bli, for eksempel. 

Jeg har liggende enda en jakke som skal klippes opp (som jeg sa, litt strikking har det jo tross alt blitt i sommer også). Den skal jeg sy i stedet for å hekle før jeg klipper, så har jeg prøvd begge metodene. Dommen over hvilken jeg foretrekker skal dere få siden, men foreløpig har jeg i hvertfall funnet ut følgende: 

-Hvis man skal bruke heklemetoden tror jeg det er lurt å bruke et tynnere garn enn det plagget er strikket i (i hvertfall når det er strikket i et såpass tjukt garn som Summerwool).

-Hvis det er mønster med fargeskift i plagget (og her snakker jeg av erfaring...) skal jeg neste gang strikke "strikkestolpen" i midten med begge fargene (altså dobbelt garn) for å være sikker på at alt festes i heklingen.

Men til slutt: jeg er ganske fornøyd med resultatet (og det er datteren min også). Litt glad for at plagget ikke skal gis bort i gave, jeg vil gjerne følge med og se at ting "holder seg på plass" her.

Jakken er strikket på pinne 4, og det gikk med ca 380 gram garn. Jeg har brukt en basisoppskrift i str 12-14 år, og laget mønsteret selv etter inspirasjon fra "Bølgegang-jakken" til Lene H. Samsøe.

Preparer son arrivèe

Jeg strikker jo av og til på bestilling, og barnetøy er vel det jeg oftest sier ja til å starte på. Noe av det som er morsomt med å ta den typen "oppdrag", er at jeg av og til får spørsmål om å strikke mønster jeg aldri hadde kommet til å finne selv. 

Denne jakken, Preprare son arrivèe, er et eksempel på det; på bloggen j'adore knitting finner du dette og mange andre nydelige mønstre til barn. 

Mønsteret var litt.... merkelig. Garnet som var foreslått på den minste størrelsen var et annet enn i oppskriften ellers, og det var myyye tynnere enn det garnet som jakken på bildet var strikket i. Det stod heller ikke hvor mye garn man trengte. Så jeg måtte prøve meg frem (ja, prøvelapp og det hele!).

Jeg brukte DROPS Lace fra Garnstudio, dobbel tråd hele veien. Garnet er supertynt og utrolig mykt, i en blanding av babyalpaca og fineste silke. Pinne nr 3,5. Hele jakken veier bare 70 gram!

Det tynne garnet gjør at alle små skjønnhetsfeil og ujevnheter vises SÅ godt...

Jakken er foreløpig uten knapper (som det forresten bare skal være tre stykker av på den minste størrelsen). Koselig at hun som har bestilt jakken vil både velge og sy på knapper selv. 

Tror jakken kommer tl å bli helt nydelig på ei lita tulle som kommer i september.

Håper mottakeren blir fornøyd :-)

Ett eller to ermer på Magic loop?

Jeg syntes jeg hadde gjort en stor og genial oppdagelse da jeg første gang prøvde meg på Magic loop-teknikken (se for eksempel her). Etter dette har alle ermer og andre småting blitt strikket med én lang pinne i stedet for mange små; for meg fungerer det SÅ mye bedre.

Nå holder jeg på med en jakke til datteren min. Jeg tenkte jeg skulle prøve meg på to ermer samtidig, -slik jeg ser mange strikker strømper, for eksempel. 

Jeg mener; ermene. Det kjedeligste av alt. Og det er to av dem! Tenk om begge ermene kunne bli ferdig samtidig...

Nå har jeg prøvd det, og... jeg er ikke overbevist. 

Jeg syns det ble vel mye dytting og draing av pinner, det gikk rett og slett veldig sakte, syns jeg. 

Flere med samme erfaring?

Så nå er ermene tilbake på hver sin pinne. Det positive med at jeg har begynt på begge ermene, er at jeg strikker litt på det ene og litt på det andre; så kanskje de blir ferdige omtrent samtidig allikevel?

Chic kjole til Hannah

Denne kjolen har vært på pinnene leeenge... Var superspent på om den kom til å falle i smak hos en kresen mottaker, men nå er den altså ferdig, den debuterte i en bursdagsfeiring i går, -og takk og pris så ble den "godkjent" (og vel så det!)

Chic kjole er i utgangspunktet et mønster fra Pickles, som jeg gjorde noen små endringer på. I stedet for rullekant nederst laget jeg en rett-og-vrang-kant som tok igjen mønsteret i den øverste delen av kjolen. Jeg la også inn en stripe med fargen som er brukt der, for å få en helhet i plagget. 

Overdelen laget jeg ørlite grann smalere enn oppskiften, da mottaker er av den litt spinkle typen. Jeg heklet også en kant rundt halslinningen for å få avslutningen litt penere. 

Garnet er herlige Summer Wool, altså en fullstendig kløfri blanding av bomull og merino. Det gikk med totalt ca 350 gram garn.

Det kommer ikke frem på bildene hvor utrolig fin kjolen er på, men stol på meg; 

passformen er helt super!

I går ble den brukt med en hvit bluse under, når dagene blir varmere tror jeg den blir helt perfekt sammen med en kortermet t-skjorte eller bare en singlet.