Frøkenseilergenser til fjells

Denne genseren skulle vel strengt tatt vært behørig presentert med sjøsprøyt i håret og 

tang mellom tærne...

Men håret har fått en velfortjent dusj i friskt fjellvann, og tang er det ikke i mils omkrets. Allikevel er denne genseren helt perfekt; myk, varm og lett.  Litt lenger bak enn foran; akkurat slik jeg liker det.

Det er ingen hemmelighet at jeg har en forkjærlighet for Merino Tweed-garnet til Pickles (mer er allerede bestilt!). Mønsteret er altså Frøkenseilergenser, og her har jeg brukt fargen Høsthimmel (som jeg ser det er venteliste på nå).

Jeg gjorde følgende endringer på mønsteret:

Både ermer og bol ble lagt opp til str M, jeg brukte ikke et halvt nummer større pinner enn det mønsteret angir (gjør vanligvis det på mønster fra Pickles). 

Ermene strikket jeg til 27 cm før raglanfellingen, bolen til 40 cm. Allikevel kunne jeg ha tenkt meg begge deler enda lenger... Men det er ikke mye garn igjen, det gikk altså med nesten 300 gram. 

Til stripene i mørkeblått brukte jeg en rest med Silk mohair som jeg hadde liggende etter denne fine saken. Det er et utrolig tynt og drøyt garn, gikk ikke med mange gram av det.

I halsen strikket jeg den litt høyere enn angitt i oppskriften, men ved neste anledning tror jeg ikke jeg kommer til å gjøre det.

Jeg liker altså mønsteret kjempegodt; den neste blir uten striper, 

-og 400 gram Merino Tweed er på vei hjem til meg!

En (litt tynnere) Perlemorsgenser

Det var først da jeg omsider var ferdig med bolen og godt i gang med erme nummer ett at jeg begynte å stusse;

 -Hmmm, var det ikke påfallende mye garn igjen...?

En rask titt på starten av oppskriften, -joda, det står at det skal være dobbel tråd....

Jeg er helt enig: Det er "litt" merkelig at jeg ikke reagerte på garnforbruket før, og "litt" rart at jeg ikke sjekket en ekstra gang da det i starten slo meg at pinne nummer fire kanskje var litt voldsomt for det tynne garnet. Men faktisk så hadde jeg underveis vært riktig fornøyd med at genseren ble utrolig lett og myk og.... helt perfekt, tenkte jeg. Vrangbordene burde nok strengt att vært strikket med litt tynnere pinner, men ellers, -helt super!

Så sånn ble det. Hvis du noen gang har lurt på om det går an å strikke den fine Perlemorsgenseren fra Paelas med enkel tråd; her har du svaret.

De fleste andre eksemplarene av genseren som jeg har sett er strikket i sarte farger, men jeg så for meg den fine jenta som fyller to år om noen dager i en varm rødfarge. Rødt er som vanlig SÅ vanskelig å få gjengitt rett på bilde, men dette var det beste jeg fikk til.

Jeg la opp til størrelse tre år men strikket ermer og bol littegranne kortere enn det som var angitt i oppskriften. Den er strikket i Fin fra DSA, et helt nydelig garn med silke i. Den eneste endringen jeg gjorde (med vilje, da!) fra oppskriften var å strikke vrangborden i vridd rett og vrang.

Hele genseren veier så vidt under 100 gram. Mottakeren bor heldigvis på Sørlandet, vi snakker ikke akkurat polare strøk og det er kanskje like greit...

En matchende lue er under planlegging. 

Jeg har nok garn igjen, for å si det sånn. 

Og den skal strikkes i dobbel tråd!

Og oioioi! 

Jeg har rundet 200 000 treff på bloggen i helgen!! Utrolig gøy:-)

Stadig flere lesere fra USA, noe som egentlig er litt pinlig for jeg vet jo hvordan det jeg skriver tar seg ut med Google translate... *rødme*

Men uansett; takk til alle dere som er innom, og spesielt til dere som legger igjen en hyggelig kommentar :-)

Egostrikk med vakre ermer

Jeg hadde en idé om en myk, sid jakke i lys alpakka; gjerne med noen vakre detaljer her og der. 

Da jeg ikke fant noe mønster som ble "helt riktig", ble det til at jeg lagde mitt eget. Helt fornøyd er jeg ikke, men jakka har allerede vært mye i bruk og den er helt nydelig å ha på. 

Mange kommenterer ermene :-)

Gjør dere klare for et langt innlegg!

"Flette"-mønsteret til ermene fant jeg i et gammelt drops hefte. Jeg strikket mønster i ca 20 cm. Enkelt og dekorativt. Jeg la opp 60 masker, og økte bare et par ganger (mot slutten av ermet).

Jakken ble rundstrikket, etter en standard cardigan-oppskrift. 

Jeg la opp 200 masker, pluss 4 "ekstramasker" til klippekanten.

Strikket og strikket og strikket, jeg ville ha en  l a n g  jakke!

Denne gangen valgte jeg å sy med maskin langs klippekantene, i motsetning til heklemetoden jeg brukte forrige gang. Må tilstå at jeg følte meg litt tryggere på at det skulle holde...

Jeg synes ikke klippekanten ble så pen, og fant ut at jeg måtte skjule den, på noe vis. 

Skulle bli lettere sagt enn gjort.

Jeg strikket en rillestrikk-kant som jeg tenkte jeg skulle brette rundt og sy fast på innsiden for å skjule klippekanten. Joda, den skjuler klippingen, men den gjør også at hele jakken "krøller seg innover" langs åpningen (uansett hvor mye jeg damper den og prøver til å få den til å ligge "rett")!

Jeg tror egentlig jeg foretrekker heklemetoden (i hvertfall på ullgarn).  Det føltes veldig... brutalt, på en måte, å sy med maskin på strikketøyet, og jeg synes kantene ble mer dratt.

IKKE helt fornøyd med kantene!

Halslinningen avsluttet jeg med i-cord. Bortsett fra at jeg skulle ha laget utringningen større, så er jeg ganske fornøyd!

Jeg brukte Sandnes alpakka, og pinne nr 4 (3 på "kantene").

Hele jakken veier ca 600 gram, den er supermyk og kløfri!

Rekker omtrent til kneet

Masse bilder; noe fra Instagram. Alle er tatt av meg; beklager at det ble vanskelig å få til noe i helfigur. Håper du fikk et greit inntrykk av jakken uansett; bare spør hvis du lurer på noe!