Long time no see...

Hei alle sammen! Eller..... hallo?? 

Er det noen igjen der ute som fortsatt er innom her?

Det er faktisk over ett år siden jeg sist publiserte noe på bloggen. Det betyr ikke at jeg ikke har strikket; jeg strikker kanskje litt mindre enn før, men først og fremst så er det nok slik at Instagram for meg har blitt en enklere måte å både gi og få strikkeinspirasjon.

Nå kjente jeg allikevel at jeg savner bloggen litt, og ikke minst så savner jeg å kunne "bla tilbake" og lese detaljene om hvordan jeg løste diverse strikkeutfordringer. (Hvilket garn og hvilke pinner var det egentlig jeg brukte? Hvor fant jeg mønsteret? Hvilke endringer gjorde jeg? Hvilke endringer skulle jeg ønske at jeg hadde gjort??)

Intensjonen er derfor å bli flinkere til å dokumentere strikkeprosjektene mine igjen. Det kan nok gå litt tid mellom hver gang jeg ferdigstiller noe nå om dagen, men på bloggen skal det!

Kanskje en matoppskrift kan bli funnet verdig til publisering i ny og ne også....

Skal vi ta en titt på noe av det jeg har strikket siden sist?

En morsom Svalestuptrøye fra pickles.no

Til 17.mai strikket jeg en helt nydelig matroskjole fra ministrikk.no på bestilling

En kollega ønsket seg en Lun genser

Denne Voksejakka ble også strikket på bestilling til en liten kjekkas på Voss

Her er begynnelsen på en Snorkedress som etter hvert ble kjempefin...

En boblebukse til min yngste niese har også sett dagens lys

En Boblepixie! Også fra paelas.com

-og til meg selv: En Cereslue, designet av flinke Marion

Nå om dagen strikker jeg på en barselgave (morsomt!) 

og et par bunadsstrømper (ikke fullt så morsomt...)

Fortsettelse følger!

Frøkenseilergenser til fjells

Denne genseren skulle vel strengt tatt vært behørig presentert med sjøsprøyt i håret og 

tang mellom tærne...

Men håret har fått en velfortjent dusj i friskt fjellvann, og tang er det ikke i mils omkrets. Allikevel er denne genseren helt perfekt; myk, varm og lett.  Litt lenger bak enn foran; akkurat slik jeg liker det.

Det er ingen hemmelighet at jeg har en forkjærlighet for Merino Tweed-garnet til Pickles (mer er allerede bestilt!). Mønsteret er altså Frøkenseilergenser, og her har jeg brukt fargen Høsthimmel (som jeg ser det er venteliste på nå).

Jeg gjorde følgende endringer på mønsteret:

Både ermer og bol ble lagt opp til str M, jeg brukte ikke et halvt nummer større pinner enn det mønsteret angir (gjør vanligvis det på mønster fra Pickles). 

Ermene strikket jeg til 27 cm før raglanfellingen, bolen til 40 cm. Allikevel kunne jeg ha tenkt meg begge deler enda lenger... Men det er ikke mye garn igjen, det gikk altså med nesten 300 gram. 

Til stripene i mørkeblått brukte jeg en rest med Silk mohair som jeg hadde liggende etter denne fine saken. Det er et utrolig tynt og drøyt garn, gikk ikke med mange gram av det.

I halsen strikket jeg den litt høyere enn angitt i oppskriften, men ved neste anledning tror jeg ikke jeg kommer til å gjøre det.

Jeg liker altså mønsteret kjempegodt; den neste blir uten striper, 

-og 400 gram Merino Tweed er på vei hjem til meg!

Egostrikk med vakre ermer

Jeg hadde en idé om en myk, sid jakke i lys alpakka; gjerne med noen vakre detaljer her og der. 

Da jeg ikke fant noe mønster som ble "helt riktig", ble det til at jeg lagde mitt eget. Helt fornøyd er jeg ikke, men jakka har allerede vært mye i bruk og den er helt nydelig å ha på. 

Mange kommenterer ermene :-)

Gjør dere klare for et langt innlegg!

"Flette"-mønsteret til ermene fant jeg i et gammelt drops hefte. Jeg strikket mønster i ca 20 cm. Enkelt og dekorativt. Jeg la opp 60 masker, og økte bare et par ganger (mot slutten av ermet).

Jakken ble rundstrikket, etter en standard cardigan-oppskrift. 

Jeg la opp 200 masker, pluss 4 "ekstramasker" til klippekanten.

Strikket og strikket og strikket, jeg ville ha en  l a n g  jakke!

Denne gangen valgte jeg å sy med maskin langs klippekantene, i motsetning til heklemetoden jeg brukte forrige gang. Må tilstå at jeg følte meg litt tryggere på at det skulle holde...

Jeg synes ikke klippekanten ble så pen, og fant ut at jeg måtte skjule den, på noe vis. 

Skulle bli lettere sagt enn gjort.

Jeg strikket en rillestrikk-kant som jeg tenkte jeg skulle brette rundt og sy fast på innsiden for å skjule klippekanten. Joda, den skjuler klippingen, men den gjør også at hele jakken "krøller seg innover" langs åpningen (uansett hvor mye jeg damper den og prøver til å få den til å ligge "rett")!

Jeg tror egentlig jeg foretrekker heklemetoden (i hvertfall på ullgarn).  Det føltes veldig... brutalt, på en måte, å sy med maskin på strikketøyet, og jeg synes kantene ble mer dratt.

IKKE helt fornøyd med kantene!

Halslinningen avsluttet jeg med i-cord. Bortsett fra at jeg skulle ha laget utringningen større, så er jeg ganske fornøyd!

Jeg brukte Sandnes alpakka, og pinne nr 4 (3 på "kantene").

Hele jakken veier ca 600 gram, den er supermyk og kløfri!

Rekker omtrent til kneet

Masse bilder; noe fra Instagram. Alle er tatt av meg; beklager at det ble vanskelig å få til noe i helfigur. Håper du fikk et greit inntrykk av jakken uansett; bare spør hvis du lurer på noe!

Pinstripeskjørt

Oppskriften på dette skjørtet er fra Pickles (igjen!!!), strikket i dobbel tråd Merino tweed, fargen heter Natt. Det gikk med i underkant av 300 gram garn. Jeg skulle ønske jeg kunne vise dere hvor fin den fargen egentlig er; det var vanskelig å få det "helt riktig" på bildene her. En helt nydelig, dyp mørk blåfarge.

Jeg var litt egentlig veldig skeptisk sånn i utgangspunktet, både i forhold til om det skulle passe, og om det kom til å bli så fint at jeg faktisk ville bruke det. Det ble et helt klart JA til begge deler! 

Jeg er kjempefornøyd, dette ble over all forventning :-)

Var litt usikker på hvilken størrelse jeg skulle velge, det ville jo vært utrooolig kjedelig å strikke et som ble for lite (eller for stort), så jeg valgte en størrelse som jeg følte meg sikker på ble stor nok, og så strikket jeg med den pinnestørrelsen som stod i oppskriften (vanligvis går jeg opp en halv pinnestørrelse i Pickles sine oppskrifter). Det ble helt perfekt! 

Supertøyelig og veldig behagelig å ha på.

For å få innsiden av linningen så myk og kløfri som mulig, strikket jeg den kanten som skulle brettes ned i et annet garn, nemlig en rest med Fin som jeg hadde liggende. Blandingen av silke og babyalpakka var helt perfekt til dette formålet. Jeg strevde litt med å få til å sy ned kanten med strikk inni samtidig som den jo måtte være tøyelig (skulle tross alt kunne tres over hoftene). Jeg endte opp med en litt halvrar løsning der jeg sydde rundt i mange små "etapper" i stedet for en eneste lang søm rundt. (Skikkelig dårlig forklart det der, ser jeg...)

Oppskriften anbefales i hvertfall på det varmeste hvis du har lyst til å strikke deg et favorittskjørt!

En til hver...

E n d e l i g  ville mannen min ha noe jeg kunne strikke til ham. 

Han er ingen stor ullgenser-fan, men en lue, det kunne han trenge. 

Den skulle ikke være baggy, men "akkurat passe", og den skulle ha dusk, "som en gammel skilue". 

Jeg tok utgangspunkt i oppskrift til en Marius-lue, men brukte bare den midterste delen av selve mønsteret. Det ble jo egentlig ganske fint?!

Jeg ble så fornøyd, faktisk, at jeg fikk lyst til å lage en til meg selv også. 

Men denne damen ville ha en baggy versjon, uten dusk. 

(Ikke som en gammel skilue i det hele tatt, egentlig…)

Luene er strikket i Sandnes Alpakka på pinne 3,5; det gir en akkurat passe varm, lett og luftig lue.

Det går omtrent ett nøste per lue av hovedfargen. 

-og sånn ser den ut på!

GODT NYTT ÅR!

Hei igjen!

Neida, - jeg er ikke død. Ikke syk, engang! Jeg har bare… strikket litt mindre de siste månedene. 

Og ærlig talt, skal man skrive en strikkeblogg, så bør man jo strikke en del, ikke sant? 

Jeg hadde ingen tanker om at innlegget jeg skrev i oktober skulle bli det siste i 2013, men  V I P S  så hadde året gått, gitt…

Jeg har strikket litt, da. Et par luer som jeg ikke tok bilde av før de ble gitt bort, for eksempel. 

Et par votter som jeg aaaaldri kommer til å gjøre ferdig.

Og så høstjakken, da. Som ble nyttårsjakke, og innviet på hytta nå i juleferien. Perfekt hyttejakke!

(Beklager litt mørke og dårlige bilder!)

Det er Pickles' mønster Høstjakke, strikket i striper og uten det "pusete" garnet, altså kun Tweedy.

Jeg er egentlig sånn passe fornøyd med resultatet; den ble for vid i halsen, selv om jeg la opp til den minste størrelsen. Jeg laget også en kant nederst på ermer og bol som ikke var med i oppskriften. Det var egentlig mest fordi at jeg etter hvert fant ut at jeg hadde en god del mer av det lyse garnet enn det mørke, selv og jeg hadde "like mye" i utgangspunktet?!?

Hadde jeg hatt mer garn, skulle jeg ha strikket den lenger, men dette er det som ble igjen: 

Det er nesten rørende å se at så mange "kikker innom" her hver dag, selv om jeg er en så rotten blogger for tiden… Lover at det ikke blir like lenge til neste gang! Tenker for eksempel at jeg kan utbasunere mitt #shoppestopp2014-prosjekt, - det gjelder IKKE garn!

Akkurat DEN følelsen....

-når du har brukt masse tid (og garn!) på et større prosjekt til deg selv, og etter å ha festet alle tråder og endelig tar den på så.... passer den  p e r f e k t.

Ble akkurat sånn som du hadde tenkt. Fargen. Mykheten. Lengden og bredden. 

Hele følelsen med plagget. 

Jeg hadde en sånn stund, med den følelsen, første gang jeg tok på meg denne versjonen av Lett genser (mønster fra Pickles). Blandingen av merino og silke/mohair må bare oppleves, det må være noe av det mykeste jeg har strikket med. Mohair er forresten er supert alternativ hvis du som jeg er litt allergisk mot angora. Og dette garnet loer MYE mindre enn angoragarnet!

Jeg har prøvd å vise farge og struktur så godt det lar seg gjøre, men fargen er nok egentlig litt mørkere enn på bildene. Fargen mørk marine er absolutt å anbefale hvis du er ute etter 

en vakker og mørk dyp nyanse.

Endring fra mønsteret: jeg strikket lengre ermer og bol, og droppet å bruke en annen fargemelering mot toppen av genseren. Hele denne myke herligheten veier totalt 300 gram. Hvis du strikker str M og lager ermer og bol lenger holder det akkurat ikke med 200 g merino, men 50 g av silke/mohairgarnet var nok.

Størrelse S med de samme endringer i ermer og bol hadde sikkert vært stort nok, men her meldte min skrekk for å strikke et for lite plagg seg... ("En genser som er litt for liten kommer jeg aldri til å bruke, en litt for stor genser er helt OK". Noen som kjenner igjen den?)

Denne har jeg absolutt lyst til å strikke igjen!